Guro ble født på Lillehammer, sendt videre til Toten etter noen få år. Der tråkket hun sine barnesko, og slet ut mange håndballer, håndballsko og hjalp til å slite ut et par av familiens biler. Helt fra hun var "en neve stor" krøp hun gjennom gjerder og over steinurer for å klø nabogårdens hester på nesa. Når hun endelig fikk ri var hun så lykkelig at ord knapt kan beskrive det.
---
En litt eldre Guro flyttet ut av barndomshjemmet og ut i verden. Hvor hun tok utdanning, fant drømmehesten, lot drømmehesten forsvinne. Siden flyttet hun igjen, og funderer på om hun kanskje kan ha funnet drømmehesten vs 2.
--
Guro rir hovedsaklig dressur og på tur. Hopper ca en til to ganger i månden, på rideskolehesten (aka drømmehesten vs 2) Nicasius, under kyndig ledelse av instruktøren vår. Det er supert for selvtilliten, og en dag er hun kanskje tøff nok til å ikke holde pusten når hindrene overstiger den skremmende høyden 50 cm. Forfekter prinsipper litt herfra og derfra, og rir og håndterer hest etter "rosinbolleprinsippet". (Altså tar med seg det man finner fornuftig litt herfra og litt derfra og setter det samme i en egen suppe, som stortsett fungerer..og som stadig utvikles til å bli enda et hakk mer funksjonell og fornuftig).

Når jeg ikke er på jobb har jeg fritid ;) Den bruker jeg til litt av hvert.
Blant annet hest, også hest og litt mer hest. Når jeg ikke sitter på en bruker jeg å kikke på de som er tøffere enn meg...dvs de som hopper. Vanligvis medbringende mitt kjære kamera, som brukes til å knipse litt i øst og vest.

Ellers liker jeg å kjøre snowboard, og generellt sett liker jeg å være utendørs, i vind, snø og regn så vel som solskinn.